En Gud - Kun Faderen er Gud

Jesus visste, at dette var hans siste tid med disiplene, før han ville bli arrestert. Han bad like før han begav seg over Kedrondalen til Getsemane. Disiplene lyttet inderlig og de var formodentlig stadig i sjokk, fordi Jesus akkurat hadde vasket deres føtter. Da han bad, så han ikke ned, i stedet så han opp til Faderen. I begynnelsen av hans bønn, kom han med en ekstraordinær uttalelse om det evige liv. Han sa: "Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus." (se Joh 17,3). Ifølge dette verset, er der to, som skal være kjent: den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus. Jesus betraktet Faderen for å være den eneste Gud, og han anså seg selv for, å være forskjellig fra den ene Gud. Denne enkle sannhet blir opphøyet i høyeste grad, da han innledet erklæringen med, "Dette er det evige liv ..." Det vil si, det evige liv avhenger av en forståelse av Gud og Hans Sønn.

Hertil kommer, at apostelen Paulus ble inspirert av Gud, til å skrive i samme stil, i sitt første brev til Timoteus.

Paulus’ første brev til Timoteus 2,3-6

Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,mennesket Kristus Jesus,han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne

Der er to tett forbundne ønsker fra Gud: 1) at alle mennesker skal bli frelst og 2) at alle mennesker skal komme til erkjennelse av sannheten. I vers fire henviser "sannheten" ikke til alle sanne ting i alminnelighet, men en meget bestemt sannhet. De neste to vers forklarer "sannheten", som Gud ønsker alle mennesker skal kjenne. Den første del er, at der kun er én Gud. Den andre er, at mennesket Kristus Jesus er den ene formidler mellom den ene Gud og mennesker. Den tredje er, at Jesus gav seg selv som løsesum for alle på det riktige tidspunkt. Der er ingen forvirring mellom Jesus og Gud, de er helt forskjellige i natur og funksjon. Ifølge innledningen av dette brevet, er Gud Faderen og Jesus Kristus er Herre (se 1 Tim 1,2).

Kun et par vers tidligere, enn hvor vi er nå, står der, at den eneste Gud er uforgjengelig. (I ordet "uforgjengelig" betyr prefikset u, 'ikke', og forgjengelig betyr 'kan dø'; dermed betyr uforgjengelig, kan ikke dø.) Imidlertid er den tredje del i "sannheten", at Jesus gav seg selv som en løsesum for alle. For at Jesus kan dø, skal han være dødelig. Derfor konkluderer vi, at den ene Gud (Faderen) er helt forskjellig fra den ene mann (Kristus Jesus). Det er likeså viktig, å anerkjenne denne forskjellen, som det er å forstå, at Kristus gav seg selv som en løsesum for alle.

Den ene Gud
(Faderen)
er fullstendig
forskjellig fra
det ene menneske
(Kristus Jesus)

En tredje tekst, som gir klarhet om dette spørsmålet fins i Første

Korinterbrev. Sammenhengen handler om avgudsdyrkelse og å spise det som ofres til avguder. Paulus anerkjenner, at der er mange, som kalles guder.

Paulus’ første brev til korinterne 8,6

Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.

Denne teksten gir ikke plass til kompliserende definisjoner av Gud. Han er Faderen, som har skapt alle ting. Han er kilden, hvorfra alt, også Jesus har sin opprinnelse fra. Han er den ene Gud og Jesus er den ene Herre.

Der er mange andre steder i det Nye Testamente, som taler om Gud som Faderen. Overvei følgende skriftsteder: Joh 4,23-24; 6,27; 8,41-42, 54; 20,17; Rom 1,7; 15,6; 1 Kor 1,3; 8,6; 15,24; 2 Kor 1,2-3; 11,31; Gal 1,1,3-4; Ef 1,2-3, 17; 4,6; 5,20; 6,23; Fil 1,2; 2,11; 4,20; Kol 1,2-3; 3,17; 1 Tess 1,1, 3; 3,13; 2 Tess 1,1-2; 2,16; 1 Tim 1,2; 2 Tim 1,2; Tit 1,4; Fil 1,2; Jak 3,9; 1 Pet 1,2-3; 2 Pet 1,17; 2 Joh 1,3; Jud 1,1; Åp 1,5-6.

Den overveldende vekt av Skriften underviser, at kun Faderen er Gud. Han er den fantastiske Skaper av alt som fins. Han er det mest maktfulle vesen i universet. Han har ingen like, som selv Jesus bekjente (se Joh 10,29 [i 1933-utgaven]; 14,28). I Ef 4,6 kalles Han "én Gud og alles Far, han som er over alle
og gjennom alle og i alle". For omkring to tusen år siden, sørget Han for, at Hans perfekte Sønn kom til verden, for å frelse Israel fra undergang. Jesus, han som var lydig til perfeksjon, fulgte Guds plan feilfritt.

Original av Sean Finnegan

Bibelteksten er fra den autoriserte oversettelse, © Det Norske Bibelselskap 2005.